Hei alle sammen. 

Da jeg var yngre hadde jeg veldig vanskelig med å si nei til folk. Grunnen til dette var fordi jeg var sjenert og naiv. Ja, ung og naiv. Jeg lot alle bruke meg og var redd for å stå opp for meg selv. Jeg likte ikke hvordan jeg så ut fordi jeg var annerledes. Jeg vokse opp kun med norske barn, og der jeg bodde så var det ikke så mange som var utenlandske eller thai. Det var noen, men jeg hadde utrolig vanskeligheter med å kommunisere med de på grunn av norsken min. Jeg sosialiserte meg veldig sjelden på grunn av min strenge mor. Hun likte ikke at jeg var ute etter klokken 18 eller var langt vekke fra huset.

Uansett i vanskelige eller ubehagelige situasjoner så klarte jeg bare ikke å si nei. Om noen ville at jeg skulle gjøre noe jeg ikke ville så hadde jeg ikke viljen nok til å si NEI. Det ødela meg, og jeg lot så mange kontrollerte hvordan jeg skulle være og gjøre. Man kan si at jeg var ung og naiv. Barnslig og lettlurt. Dagen jeg ikke klarte mer var den dagen som satte meg fri. Fri for alt. Jeg begynte å gi faen, og brydde meg ikke mer hva folk sa og ville. Jeg tenkte mer på MEG selv og ikke noen andre. Dette gjorde jeg at mine nærmeste eller "venner" mente at jeg hadde forandret meg fordi de ikke forstå meg. De skjønte ikke at jeg vokste opp, og jeg var meg.

Det var en del ting jeg ikke likte med den nye meg fordi den nye meg er ganske annerledes. Mer direkte, slem, frekk, ærlig og care. Dette var utkommet av meg som ikke klarte å si nei helt fra starten. Men, jeg ble mer voksen og stolte mer på meg selv. Jeg liker ikke meg, men jeg har akseptert det. Jeg sa nei. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det. Det gjorde at jeg var mindre stresset. Jeg vil bare si til dere hvis det har det samme problemet så er det lov å si NEI.