• 22.10.2017 kl. 16:47

Det er lov å si NEI

Hei alle sammen. 

Da jeg var yngre hadde jeg veldig vanskelig med å si nei til folk. Grunnen til dette var fordi jeg var sjenert og naiv. Ja, ung og naiv. Jeg lot alle bruke meg og var redd for å stå opp for meg selv. Jeg likte ikke hvordan jeg så ut fordi jeg var annerledes. Jeg vokse opp kun med norske barn, og der jeg bodde så var det ikke så mange som var utenlandske eller thai. Det var noen, men jeg hadde utrolig vanskeligheter med å kommunisere med de på grunn av norsken min. Jeg sosialiserte meg veldig sjelden på grunn av min strenge mor. Hun likte ikke at jeg var ute etter klokken 18 eller var langt vekke fra huset.


Uansett i vanskelige eller ubehagelige situasjoner så klarte jeg bare ikke å si nei. Om noen ville at jeg skulle gjøre noe jeg ikke ville så hadde jeg ikke viljen nok til å si NEI. Det ødela meg, og jeg lot så mange kontrollerte hvordan jeg skulle være og gjøre. Man kan si at jeg var ung og naiv. Barnslig og lettlurt. Dagen jeg ikke klarte mer var den dagen som satte meg fri. Fri for alt. Jeg begynte å gi faen, og brydde meg ikke mer hva folk sa og ville. Jeg tenkte mer på MEG selv og ikke noen andre. Dette gjorde jeg at mine nærmeste eller "venner" mente at jeg hadde forandret meg fordi de ikke forstå meg. De skjønte ikke at jeg vokste opp, og jeg var meg.

Det var en del ting jeg ikke likte med den nye meg fordi den nye meg er ganske annerledes. Mer direkte, slem, frekk, ærlig og care. Dette var utkommet av meg som ikke klarte å si nei helt fra starten. Men, jeg ble mer voksen og stolte mer på meg selv. Jeg liker ikke meg, men jeg har akseptert det. Jeg sa nei. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det. Det gjorde at jeg var mindre stresset. Jeg vil bare si til dere hvis det har det samme problemet så er det lov å si NEI. 

  • 14.05.2015 kl. 21:56

5 tips hvordan du kommer deg over han

  • 06.04.2015 kl. 22:49

Hvorfor gråter jeg?

Hei igjen..

Jeg er 18 år, kun 18.. Jeg har mange år igjen å leve.. Livet er kort, hvorfor sitter jeg på rommet mitt og gråter over ting som jeg skulle legge bak meg for lenge siden? Jeg har det bra, fysisk. Det er millioner av mennesker som sliter på grunn av fattigdom, sykdommer og andre forferdelig ting, men likevel gråter jeg. Hva er grunnen eller grunnene mine. Jeg er flau. Lille meg har tross alt vært en oppgående, glad og morsom person. Jeg har en familie og tak over hodet. Venner og kjæreste, hvorfor gråter jeg da?

Hva er problemet mitt? Jeg hater det spørsmålet, fordi jeg vet ikke hva det er. Jeg HATER det.  Hvis jeg hadde visst hva problemet mitt er så hadde jeg nok gjort noe med det. Jeg sliter. Det har jeg gjort i mange år. Er det på grunn av barndommen min i Thailand som gjør at jeg er den personen jeg er i dag? Kan det være det at jeg følte at jeg manglet oppmerksomhet fra mine nærmeste, jeg vet ikke. Jeg prøver. Det er vanskelig å våkne opp uten energi og motivasjon. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten. Jeg gjør absolutt ingenting. Ingen verdens ting. Jeg har gått og følt på dette i flere måneder. Jeg overtenker. Jeg er svak. 

Det var mange av dere som har snakket meg og jeg setter stor pris på det. Alle vet at det kommer til å bli bra igjen. Jeg vet. Jeg har selv vært i den situasjonen der jeg hjalp venninna min gjennom de periodene hun følte seg nede. Jeg har fått hjelp. Jeg vet hvordan det er. Men, jeg er SÅ LEI av å gråte uten grunn.. Jeg har ikke en grunn. Kan det være problemet mitt, jeg vet ikke. Jeg har sagt til meg selv at det skjer bare i blant.. Men i de siste månedene som har vært så skjer det nesten hver dag. Jeg trodde det var over. Jeg trodde at jeg klarte å vinne over depresjonen min.. Men, jeg tok vel feil.. Det gjør jeg ofte.. Jeg skriver ikke dette for å få oppmerksomhet, langt i fra. Jeg skriver det fordi jeg håper mange av dere føler det samme, slik at dere vet at flere som har det samme problemet som dere. Jeg skriver dette for å få dere til å innse at jeg og dere sliter med det samme. Jeg vet jeg klarer dette, og det gjør dere også. Jeg håper dere har hatt fin påske.. Vi snakkes snart.. 

 

  • 05.04.2015 kl. 22:06

Når alt blir svart

Hei..

Jeg vet ikke mer.. Jeg føler at alt energi bare forsvinner. Humøret mitt er så varierende at jeg ikke klare å styre temperamentet mitt mer. Vurderingsukene nærmer seg og jeg er allerede sliten. Skolen, drama og personlig problemer dreper meg langsom for hver dag som går. Depresjon begynner å ta over meg når jeg er alene.. Jeg takler bare ikke ting mer. Følelsene mine er slitne. Tårene mine renner fra ansiktet mitt uten at jeg er lei meg.. Jeg bare gråter.. Jeg er ikke glad mer. Gamle og sprudlende Bee er borte. Jeg takler ikke mennesker lengre. Jeg har ikke lyst å møte noen mer. Jeg vil ikke. Jeg klarer ikke.

Jeg skjuler sanne meg bak ei maske, og jeg vil ikke innrømme at jeg er svak. Jeg har mange av dere som følger meg på sosiale medier hver dag. Jeg vil ikke skuffe noen, men jeg føler at jeg skuffer mine nærmeste på grunn av oppførselen min hver dag. Det å innse at jeg ikke er glad og morsom lenger knuser meg. Det å gå på skolen uten konsentrasjon er bortkastet tid. Det å føle seg ubrukelig får meg til og bare vil sove og ikke våkne mer. Jeg har ikke tenkt på selvmord på lenge.. Men, jeg vil ikke. Jeg har bare lyst til å sove. Sove bort problemene mine.

Dere ser meg som en snill, grei, perfekt og mer. Jeg setter stor pris på det.. Men jeg er det ikke. Jeg er ikke det lenger.. Jeg er langt i fra å være perfekt.. Perfekte mennesker skyver ikke bort personer de er glad i. De blir ikke sure for småting. De sårer dem ikke..

 

Jeg kjenner ikke meg selv.. Ikke lengre..

// jeg skriver dette innlegget for å vise dere at dere ikke er alene om dette. Alle møter en vegg i blant.. Men, det er det å klatre over den er vanskelig.. Alle klarer det.. Jeg klarer det.. Bare ikke enda..

  • 18.01.2015 kl. 00:51

Elsk deg selv

Hei!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette, men jeg kan ta dere tilbake til 2008.. Jeg har vært en usikker og veldig sjenert jente som ikke turte å sto opp for meg selv. Jeg ble mobbet, ertet og baksnakket, og jeg visste ikke hvorfor. Folk hadde alltid noe dritt å si om meg, og det gjorde at selvtilliten min var helt på bunn. Jeg husket spesielt at jeg var forelsket i to gutter og det var noen av det teiteste jeg har satt meg ut for. Haha, jeg husket at de ikke likte meg fordi jeg ikke var pen nok, men nå, så bryr jeg meg egentlig ikke så mye lengre. Alle kommentarene, blikkene og drittslengingen gjorde meg til den personen jeg er i dag!

I dag tørr jeg å være 100% meg, og jeg gir blanken f i hva andre ha å si om meg. Det sier mer om dem enn om selveste meg fordi jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg synes i 2015 så har ikke unge jenter selvtillit lengre, men kjære dere! Dere er vakre på deres egne måter og ikke la noen fortelle dere hva som er riktig og galt. Elsk deg selv for den du er, så lover jeg deg at du gjør deg selv en tjeneste :)




Husk å lev livet ditt som du vil den skal være, og ikke la andre kontrollere eller bestemme over den!


  • 14.05.2013 kl. 16:46

Du er ikke alene pt 2


Gjerne del videoen!


Ta kontakt med denne nydelig jenta og gjerne meg! 
kizil_crisi@hotmail.com 

  • 25.11.2012 kl. 17:06

Hjerteknust

Hei...

Jeg vet ikke om jeg komme til å blogge denne uka eller året.. Jah, året. Hjerte mitt ble knust igår.. Liksom personen jeg
likte, likte meg ikke tilbake. Jeg sendte han en lang melding om mine følelser osv, og jeg er ikke en sånn person som gjør det.
Men, jeg gjorde det. Han sendte tilbake, men ikke akkurat det responsen jeg ville ha.. Vi kunne være venner. Nei, det vil jeg ikke.
Har ikke svart han og kommer ikke til å gjøre det heller. Life goes on, but right now everything just stopped for me.  Jeg skal prøve
å blogge mye som mulig, men akkurat nå klarer jeg ikke. Beklager fans, lesere og osv.. Blogges. 


 

....Elsker dere, men akkurat nå vil jeg slappe av....

  • 24.11.2012 kl. 21:54

Who u are

  • 06.11.2012 kl. 17:17

I Won't Give Up

  • 05.11.2012 kl. 20:47

Deprimert


Orker ikke blogge..

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits